Hva er akustikk?

Akustiske begreper

Lydrefleksjon Når en lydbølge treffer en overflate vil den bli kastet tilbake, absorbert eller spredt.  Det som bestemmer styrken av refleksjonen er avstanden lyden beveger seg,  og den reflekterende overflatens akustiske egenskaper.

Taleoppfattelse Taleoverføringsindeks, STI, er et tall mellom 0 og 1 som angir hvor godt en mottaker  oppfatter tale fra en taler eller et høytaleranlegg i en posisjon i et rom.

Taleoverføringsindeks brukes vanligvis til å karakterisere taleoppfattelse ved bruk  av lydforsterkingsanlegg. Det kreves avansert måleinstrumentering.  Verdier høyere enn 0,6 gir rimelig god taleoppfattelse, verdier lavere enn 0,3 gir meget  dårlig taleoppfattelse.

Artikulasjonsindeks, AI, er et tall mellom 0 og 1 som abgir hvor stor del av informasjonen fra taler som overføres til mottaker i et rom. Det finnes flere modeller for beregning av AI i et rom.  Den kan beregnes ut fra prosentvis oppfattede ord ved lyttertester, ut fra målt differens mellom  talenivå og bakgrunnsstøynivå i frekvensbånd, eller med mer avanserte metoder basert blant  annet rommets pulsrespons. Verdier høyere enn 0,6 gir forholdsvis god taleoppfattelse,  verdier lavere enn 0,3 gir meget dårlig taleoppfattelse.

Lydfelt Generelt: Et lydfelt er et område der det er lydbølger. Direkte lydfelt: er lydfelt hvor lydtrykknivået er bestemt av den direkte utstrålingen fra kilden.  I et direkte lydfelt faller lydtrykknivået 6 dB pr avstandsdobling fra kilden når kildens utstrekning  er liten i forhold til avstanden til kilden.

Etterklangslydfelt/refleksjonslydfelt: er lydfelt i et rom hvor lydtrykknivået er bestemt av reflektert lyd fra rommets begrensingsflater. Diffust lydfelt: er refleksjonslydfelt som midlet over tid er uavhengig av romposisjon og retning. Klangrom: er rom med tilnærmet diffust lydfelt. Et klangrom kan oppnås ved lydreflekterende  begrensingsflater og lydspredende elementer. Rommet benyttes for måling av absorpsjonsfaktor og lydeffekt utstrålt fra kilde. Ekkofritt rom: er et rom med nær totalabsorberende begrensingsflater. Rommet muliggjør  innendørs målinger i direkte lydfelt.

Lydabsorpsjon Absorpsjonsfaktoren, α, er forholdet mellom ikke-reflektert og innfallende lydeffekt.  Mest brukt er absorpsjonsfaktoren for diffust lydinnfall. Den teoretiske absorpsjonsfaktoren  kan maksimalt være lik 1, mens den praktiske, på grunn av kanteffekter, kan være større enn 1.

Absorbentfaktor Faktor som beskriver i hvilken grad et materiale er akustisk lydabsorberende.  Angis som et ubenevnt tall mellom 0 og 1. De spesifiserte grenseverdiene gjelder midlere  absorpsjonsfaktor bestemt etter data for rommets enkeltflater i umøblerte rom.  Grensene for absorpsjonsklassen gjelder midlere absorbentfaktor for gulv, vegger og tak  i hvert av 1/1 oktavbåndene 500Hz, 1000Hz, 2000Hz og 4000Hz.

Absorpsjonsklasse Absorpsjonsklasse, A, B osv., er en klassifisering av lydabsorbenter på grunnlag av målt  absorpsjonsfaktor. Klassen for en aktuell absorbent framkommer ved at oktavverdiene fra  250 Hz til og med 4 000 Hz for absorpsjonsfaktoren beregnes ut fra 1/3-oktavverdiene,  og avrundes etter trinn på 0,05. Frekvens er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar  seg i løpet av en enhetstid. For å beregne frekvens, setter man et fast tidsintervall, teller  antall ganger en hendelse inntreffer og dividerer på tidsintervallets lengde.  Disse verdiene plottes inn i diagrammet du ser under, og absorpsjonsklassen bestemmes.

( Ihht. EN-ISO 11654 )

Absorpsjonsklasser for arbeidslokaler Laveste grunnverdier for midlere absorpsjonsfaktor α. Lokaler for industri, håndverk, forretning, kantine, restaurant, o.l.

I slike miljøer bør man benytte Klasse A absorbenter for å skape et mindre stressende lydbilde.  Man bør også sterkt vurdere å benytte veggabsorbenter som tilleggsabsorpsjon i slike lokaler. I kantiner kan det være en fordel å bruke lydisolerende avskjerminger mellom de forskjellige gruppene av bord.

Etterklangstid (ekko) Den tiden det tar for lydtrykknivået å avta 60 dB etter at lydkilden er stoppet. Angis i sekunder.  Kort etterklangstid tyder på høy akustisk absorpsjon i rommet. De spesifiserte grenseverdiene  gjelder rommidlet etterklangstid i hvert enkelt av oktavbåndene 125Hz, 250Hz, 500Hz, 1000Hz  og 2000Hz, bestemt etter NS 8173, og for spesialrom etter NS-EN ISO 3382.  Alternativt kan metoder etter NS-EN ISO 18233 brukes. For 1/1 oktavbånd 125Hz kan  etterklangstiden overstige grunnverdiene i tabellen med inntil 40%. For gymnastikksaler og  undervisningsrom gjelder grenseverdiene til etterklangstid fra 250Hz og for trapperom fra 500Hz. Etterklangstid bestemmes av flere faktorer, blant annet hvilke absorbenter som brukes og dens  plassering, mengden møbler, hyller,o.l, samt rommets størrelse og utforming. Uansett hvilke materiale man anvender, kan mye hentes hjem i etterklangstid, hvis man benytter veggabsorbenter.  Dette er spesielt effektivt i små lokaler hvor veggene utgjør en stor andel av det totale arealet.

Definisjoner etterklangstid

• Lang: 0,8 – 1,5s Utfør tiltak som diffuserer lyd i himling og på vegger.
• Normal: 0,6 – 0,8s  Utfør tiltak i himlingene.
• Kort: 0,4 – 0,6s  Absorberende og diffuserende tiltak i himling og på vegger.
• Ultrakort: 0,2 – 0,4s  Absorberende og diffuserende tiltak i himling, på vegger og gulv.

Etterklangstid =  RT1 (measured reveberation time) = Tsek (målt etterklang pr. sekund).

Tsek er betegnelsen for målt etterklangstid. Tsek er også det som oppgis i NS8175 som krav til forskjellige typer rom og arealer.Det er den tiden det tar lyden/impulsstøyen å redusere seg 60 dB i det målte areal. Det er basert på at det er utført en RT60 måling basert på impulsstøy (skudd, pose, ballong) i arealet og at dette er målt med godkjent utstyr for slikt.

Luftlydisolasjon En konstruksjonsevne til å isolere mot luftlydoverføring i bygningen.

Lyddemping – lyddempere

Begreper normalt brukt fremfor absorbsjon og absorbenter.