Litt om konsekvensene av støy og høy etterklang

Kraftig støy kan forårsake uopprettelig hørselsskade.

Hørselstap og tinitus (øresus) er vanlige hørselsskader. Hvis hørselsskader allerede har oppstått, gir det behov for enda lavere støynivå i omgivelsene enn før skader oppstod. Derfor er behovet for lyddemping større dersom enkelte brukere av arealet allerede har fått hørselsskader.

Støy virker negativt på trivsel, prestasjonsevne, søvn, kommunikasjon og sosial atferd, samt bidrar til stressrelaterte sykdommer. Blant annet kan et støyende miljø føre til forskjellige typer stress som igjen vil kunne føre til forstyrret nattesøvn, som er blant de alvorligste helsevirkningene av støy i Norge. Jevnlig søvnforstyrrelse kan igjen lede til andre følgesykdommer.

Langvarig irritasjon og plage av støy kan medvirke utvikling av sykdom, spesielt hos de som ellers er disponert for sykdom. Det er påvist at støy kan gi kortvarige fysiologiske forandringer som er typisk for psykisk stress.

Stress kan brukes som beskrivelse på kroppens økte beredskap på grunn av en ytre belastning. Videre kan stress være en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenninger og muskelsmerter, som er svært vanlige årsaker til sykmelding og uførhet. Det foreligger en rekke undersøkelser som viser forhøyet risiko for forhøyet blodtrykk og utvikling av hjertesykdom.

Psykologiske konsekvenser av å arbeide i og oppholde seg i støyende miljøer over lang tid er; apati, frustrasjon, depresjon, sinne, utmattelse, isolasjon, hjelpeløshet m.m. Selv etter flere års eksponering for støy skjer det ingen fullstendig tilvenning til støy. Videre kan det heller utvikle seg til andre plager. Flere undersøkelser tyder på at støy kan bidra til overvekt og fedme.

I følge WHO er støy den nest største «forurensningen» globalt.

Kilde: https://www.eea.europa.eu/no/articles/stoyforurensning-er-et-alvorlig-problem